Hva vil du bruke lyset til?
Første punkt på listen er enkelt, men mange hopper over det: hva skal du lage lys for? Et nyhetsstudio og en konsertscene stiller helt ulike krav. I studio sitter programlederen stille, bakgrunnen skal være rolig, og bildet skal se likt ut fra første til siste minutt av sendingen. På scene beveger folk seg, lyset skifter fra låt til låt, og publikum ser det samme lyset som kameraene gjør.
Kurset i lyssetting for scene og studio dekker begge deler, men du får mest ut av det hvis du vet hvilken retning du lener mot. Skriv ned tre situasjoner du ser for deg at du står i om et år. Kanskje en lokal festival, et skolestudio eller et arrangement i en kulturscene. Da blir det lettere å følge øvelsene med et konkret mål, og du kan ta med spørsmål til meg som instruktør.
Du trenger ikke å ha bestemt deg for en karriere. Det holder at du har en idé om hvor lys kommer til å være en del av arbeidet ditt.
- Nyhetsstudio: jevnt, stabilt lys som holder seg likt gjennom hele sendingen
- Konsert og festival: lys som skifter og følger musikken
- Mindre arrangement: enkle oppsett med få armaturer og kort rigge-tid
Hva bør du kunne fra før?
Du trenger ingen forkunnskaper i lysdesign. Kurset er lagt opp for både nybegynnere og viderekomne, og vi starter med grunnleggende begreper: hva et nøkkellys, fyllys og motlys gjør, og hvorfor plasseringen betyr så mye for hvordan et ansikt ser ut i bildet.
Det som hjelper, er nysgjerrighet og en viss fysisk komfort med å arbeide i høyden og med tungt utstyr. Lysrigg betyr ofte stiger, klemmer og kabler, og du må kunne følge enkle sikkerhetsregler. Er du usikker på noe av dette, spør før du bestemmer deg. Det er bedre å avklare det på forhånd enn å oppdage det midt i en øvelse.
Har du allerede jobbet med kamera eller lyd, vil du merke at lys henger tett sammen med begge deler. Et kamera ser ikke slik øyet ser, og det kan du bruke som utgangspunkt for å forstå hvorfor lysvalg må tilpasses billedkvalitet.
Fargetemperatur: et spørsmål du bør kunne stille
Et godt tegn på at et kurs tar lys på alvor, er at det snakker om fargetemperatur tidlig. Lyskilder gir ulik fargetone, fra varmt gulaktig til kaldt blåaktig, og kameraet registrerer forskjellen mye tydeligere enn vi gjør med øynene. Blander du lyskilder uten å tenke over det, får du hudtoner som flakker og bakgrunner som skifter farge.
I kurset øver du på å måle og sammenligne fargetemperatur, og på å justere kamera og armaturer slik at de passer sammen. Du ser selv hvordan et studio med blandet lys kan rettes opp, og hva som skjer når dagslys fra et vindu slipper inn under en sending.
Når du vurderer kurset, spør deg selv om du vil forstå dette på et praktisk nivå. Det handler mindre om tall og mer om å se forskjellen i monitoren og vite hva du skal gjøre med den.
- Hva skjer med hudtonen når to lyskilder har ulik farge?
- Hvordan påvirker dagslys et innendørs oppsett?
- Når lønner det seg å justere kameraet, og når bør lyset byttes?
Lysstyring og praksis i salen
Lysstyring er den delen som gjør rigget lys til en sending. Det innebærer å lage og kalle opp lysbilder, sette overganger og følge en kjøreplan slik at lyset endrer seg i takt med det som skjer foran kameraene. På en nyhetssending kan det være få endringer, men de må sitte. På en konsert endres lyset hele tiden.
Hos oss øver du på dette i praksis, ikke bare på tavlen. Du rigger selv, kobler opp, stiller inn og kjører gjennom et forløp sammen med de andre på kurset. Samarbeid er en fast del av dette, fordi lys sjelden fungerer uten at kamera, lyd og regi er med på laget.
Spør deg selv hvor mye tid du ønsker å bruke bak et lysbord og hvor mye i rigging. Begge deler hører med, og du får kjenne på begge før du velger hva du vil fordype deg i videre.
Spørsmål å stille før du melder deg på
En sjekkliste er til for å gjøre avgjørelsen lettere, ikke for å presse deg til noe. Gå gjennom spørsmålene under i ditt eget tempo, og ta kontakt hvis noe er uklart. Vi svarer gjerne på hva som inngår i lysdelen, hvordan øvelsene er satt opp og hva du kan forvente å kunne etterpå.
Vær realistisk med hva du får ut av kurset. Du lærer grunnleggende lysoppsett, fargetemperatur og lysstyring, og du får trening i å se hva som fungerer i bildet. Det gjør deg bedre rustet til å bidra på et produksjonsteam, men det gjør deg ikke til ferdig lysdesigner på kort tid. Det tar praksis over tid.
Tenk også på tidspunktet. Mange begynner på kurs nå på høsten, fordi det gir tid til å øve før neste sesong med arrangementer og sendinger.
- Vet jeg om jeg vil jobbe mest med studio eller scene?
- Er jeg komfortabel med å rigge og jobbe i høyden?
- Vil jeg forstå fargetemperatur på et praktisk nivå?
- Har jeg tid til å øve utenom selve kursdagene?
- Har jeg spørsmål jeg bør stille instruktøren først?
Slik tar du valget
Når du har gått gjennom listen, ser du gjerne et mønster. Har du svart ja på de fleste punktene, er lyssetting sannsynligvis noe du vil ha glede av å lære. Har du flere nei, kan det være lurt å begynne med en annen del av pensum, for eksempel kamera eller lyd, og komme tilbake til lys senere.
Det er ingen riktig rekkefølge. Noen starter med lys fordi de allerede har en scene å ta ansvar for. Andre trenger først å forstå hvordan et kamera oppfører seg. Begge veier fungerer, så lenge du vet hvorfor du velger som du gjør.
Hvis du fortsatt er i tvil, skriv til oss via kontaktsiden og beskriv hva du vil bruke lys til. Da kan jeg si noe om hvor mye av kurset som passer akkurat deg.
Lys er ofte det som avgjør om et bilde ser profesjonelt ut, og det lønner seg å vite hva du går til før du begynner. Gå gjennom sjekklisten, vær ærlig om hva du vil bruke lyset til og hva du har tid til å øve på. Er du fortsatt usikker, kan du ta kontakt med oss, så finner vi ut sammen om lyssetting er et godt sted å starte.