Spørsmålet som kommer i første time
På nesten hvert kull stiller noen det samme spørsmålet før vi har rukket å skru på mikseren: hvilken mikrofon bør jeg egentlig bruke? Det er et rimelig spørsmål, og svaret er sjelden et enkelt modellnavn. Det avhenger av hvem som snakker eller spiller, hvor lyden skal gjøre nytte for seg og hvor mye støy som finnes rundt.
I disse høstukene starter mange nye kull, og jeg merker at deltakerne ofte har lest seg opp på utstyrslister før de kommer. Det er fint, men listene svarer på noe annet enn spørsmålet. En mikrofon er et verktøy for en bestemt oppgave, og oppgaven må være klar før du velger.
Derfor begynner jeg alltid med å spørre kursdeltakerne hva de skal ta opp. En programleder i et rolig nyhetsstudio har helt andre behov enn en gitarist på en liten scene. Når oppgaven er beskrevet, blir valget mye lettere, og det meste av resten handler om plassering og erfaring.
Jeg vil gå gjennom svaret slik jeg gir det i klasserommet, steg for steg, med de samme eksemplene vi bruker i øvelsene på Storgata.
Programlederen i studio
Til tale i et nyhetsstudio bruker vi vanligvis en lavalier, altså en liten mikrofon som festes på jakkeslaget, eller en mikrofon på stativ utenfor bildet. Lavalieren gir jevn avstand til munnen uansett hvordan programlederen vender hodet, og den forsvinner nesten i bildet. Til gjengjeld fanger den lyd fra klær, og den krever litt øvelse å feste riktig.
Plasseringen er halve jobben. Cirka en håndbredd under haken, på brystbenet, gir som regel en naturlig stemme. Sitter den for høyt, blir lyden spiss. Sitter den for lavt, blir den dump og fjern. Vi øver på å teipe og skjule kabelen slik at den ikke gnisser mot skjorta.
Husk også mottakeren og senderen. Sjekk batteriene før hver sending, og ha alltid en reserve klar. Jeg har sett flere gode opptak gå tapt fordi ingen hadde målt batterinivået på forhånd.
Når du tester, be programlederen lese noen linjer høyt i vanlig tempo og bevege seg som de gjør i sendingen. Lytt etter knitring og endringer i klangfarge, og juster før kamera går.
- Lavalier festes på brystbenet, cirka en håndbredd under haken
- Skjul og fest kabelen så den ikke gnisser mot klærne
- Ha friske batterier og en reservemikrofon klar
Musikk på scenen
Til sang på scenen er en dynamisk håndholdt mikrofon som regel det tryggeste valget. Den tåler høyt lydtrykk, er robust og plukker opp mindre av lyden fra resten av scenen enn en følsom kondensatormikrofon gjør. Det siste er avgjørende når trommer og forsterkere står tett på.
Til instrumenter varierer det mer. Gitarforsterkere tas ofte opp med en dynamisk mikrofon rett foran høyttaleren, mens akustiske instrumenter kan trenge en kondensatormikrofon med litt avstand. Det finnes ingen fasit, og her er ørene dine viktigere enn databladet.
Vi lærer deltakerne å flytte mikrofonen noen centimeter om gangen og lytte etter forskjellen. Å bevege den bare litt mot kanten av høyttalerkonen kan gjøre lyden mykere uten at du rører et eneste filter.
En ting som ofte overrasker nybegynnere, er tilbakekobling. Den oppstår når en mikrofon fanger lyden fra egne høyttalere. Rett mikrofonvalg, riktig plassering og forsiktig forsterkning løser som regel dette før du trenger å gripe til equalizeren.
- Dynamisk mikrofon til sang og høyt lydtrykk
- Flytt mikrofonen litt om gangen og lytt etter forskjellen
- Unngå tilbakekobling med plassering før equalizer
Dynamisk eller kondensator
Dette er den tekniske delen av spørsmålet, og den kan forklares kort. En dynamisk mikrofon er robust, tåler hard behandling og trenger ingen egen strøm. En kondensatormikrofon er mer følsom, fanger flere detaljer og trenger fantomstrøm fra mikseren eller lydkortet.
I et stille studio gir kondensatoren ofte den klareste stemmen. På en støyende scene kan samme følsomhet bli et problem, fordi mikrofonen også henter inn alt du helst ville vært foruten. Da er den dynamiske mikrofonen et bedre verktøy, selv om den høres litt mindre åpen ut.
Retningskarakteristikken betyr også mye. En nyre- eller supernyremikrofon fanger mest rett foran og demper lyd fra sidene og bak. Det gjør den til et naturlig valg når flere lydkilder står tett sammen, for eksempel på en konsertscene.
Jeg ber alltid deltakerne å prøve begge typer på samme stemme i samme rom. Det tar ti minutter og gir mer forståelse enn en lang forklaring. Du hører forskjellen selv, og du husker den.
- Dynamisk: robust, ingen fantomstrøm, god på støyende scener
- Kondensator: detaljrik, trenger fantomstrøm, best i rolige rom
- Nyre og supernyre demper lyd fra sidene og bakfra
Det valget ikke redder
En god mikrofon redder ikke dårlig lyd fra et dårlig rom, og den redder heller ikke et dårlig nivå. Mange tror at utstyrsvalget er den store forskjellen, men i praksis er det inngangsnivået, avstanden og rommet som avgjør mest.
Sett nivået slik at de sterkeste partiene ligger komfortabelt under klipping, og la det være noe luft over. Det er mye lettere å heve lyden litt i miksen enn å fjerne forvrengning etterpå, for den kan du ikke trylle bort.
Rommet spiller også inn. Et studio med harde flater gir klang som mikrofonen plukker opp, uansett pris. Enkle tiltak som tepper, gardiner eller flyttbare akustikkplater forbedrer lyden mer enn en dyrere mikrofon ville gjort.
Min erfaring er at deltakere som bruker tid på lytting og plassering, ender med bedre lyd enn de som bruker tid på produktsammenligning. Det er en arbeidsvane, ikke et kjøp, og den kan læres.
Slik tester vi i kurset
I lydmodulen jobber vi praktisk fra første dag. Deltakerne får en kort oppgave: ta opp samme stemme med tre ulike mikrofoner og plasseringer, og bestem hvilken som passer til en nyhetsmelding. Deretter gjør vi det samme med en liten musikkopptreden.
Vi lytter sammen, på høyttalere og på hodetelefoner, og snakker om hva vi hører. Hvorfor er den ene varmere? Hvorfor knitrer den andre? Slike samtaler bygger en felles ordbok som du får bruk for når du skal samarbeide med regi og kamera.
Du trenger ingen forkunnskaper for å følge med, men det hjelper å være nysgjerrig og villig til å lytte nøye. Resten lærer du underveis, med meg og med de andre i gruppa.
Målet er at du etter modulen kan velge en fornuftig mikrofon til en gitt oppgave, plassere den riktig og justere nivået uten å gjette. Det er et realistisk mål, og det er et godt utgangspunkt for videre arbeid i studio og på scene.
- Samme stemme med tre mikrofoner og plasseringer
- Felles lytting på høyttalere og hodetelefoner
- Ingen forkunnskaper kreves
Svaret på det vanligste spørsmålet er altså at du først må vite hva som skal tas opp. Tale i studio, sang på scene og instrumenter krever ulike mikrofoner, men plassering, nivå og rom betyr minst like mye som modellen. Test med ørene, flytt mikrofonen litt om gangen, og velg verktøyet etter oppgaven. Har du flere spørsmål, tar vi dem gjerne i lydmodulen, der du kan prøve alt selv.