Hvorfor prisen på bevegelseskamera ikke er den samme som på
Når noen spør meg hva det koster å lære kamerabetjening i bevegelse, begynner jeg alltid med det samme svaret: det avhenger av hvor mye du får øve med utstyret i hendene. Et stativ kan du lære å bruke på en ettermiddag. Et skulderkamera som skal holdes rolig gjennom en lang gange, en kran som skal svinge uten rykk eller en skinnevogn som skal stoppe på riktig merke, krever repetisjoner. Hver repetisjon krever utstyr, plass og en som står ved siden av og gir tilbakemelding.
Det er derfor prisen sjelden henger sammen med hvor mange timer du sitter i et rom. Den henger sammen med hvor mange minutter du faktisk har kameraet på kroppen eller hendene på kranen. Et kurs som mest består av gjennomgang på lerret kan være billig å drive, men det gir deg lite å ta med til første jobb. Øvelsene i pensumet vårt er bygget rundt rolige bilder og tydelig kommunikasjon med regi, og begge deler læres bare ved å gjøre dem om igjen.
Utstyret du øver på er en stor del av regnestykket
Skulderkamera, kran og skinnevogn er ikke utstyr man har liggende i mengder. Kranen trenger plass og motvekter, skinnene må legges og justeres før hver økt, og kameraene må vedlikeholdes slik at fokus, zoom og balanse oppfører seg likt fra gang til gang. Alt dette koster tid og penger før en eneste kursdeltaker har kommet inn døren, og det er noe av det du betaler for når du melder deg på et praktisk kurs.
Jeg vil gjerne være ærlig på hva dette betyr for deg som deltaker. Et kurs som lover mye utstyr til lav pris, må enten ha mange på hvert kamera eller kutte i det som ikke syns på brosjyren: oppsett, nedrigging og vedlikehold. Da står du i kø mens andre øver. Spør derfor alltid hvor mange som deler ett kamera, og hvor lenge hver enkelt faktisk har det i hendene i løpet av en økt.
- Hvor mange deltakere deler ett skulderkamera
- Hvor lenge har du kranen eller skinnevognen i løpet av en økt
- Hvem rigger opp og rigger ned, og lærer du det selv
Gruppestørrelse og instruktørtid påvirker det du betaler
Rolige kamerabilder læres gjennom tilbakemelding som kommer mens du holder kameraet, ikke etterpå. En instruktør kan se at skuldrene dine løfter seg i det du følger en person gjennom rommet, eller at du glemmer å si fra til regi før du flytter deg. Slike ting forsvinner i en stor gruppe. Jo færre deltakere per instruktør, desto dyrere blir hver plass, men desto mer får du igjen for hver time.
Jeg har selv undervist i grupper der fire personer delte én kran, og i grupper der to delte den. Forskjellen var tydelig i hvor raskt hånden fant tempoet. Det er ingen skam å velge den større gruppen hvis økonomien krever det, men da bør du vite at du må bruke friere øvingstid til å ta igjen det du ikke fikk i organiserte økter. Prisen du ser er alltid et kompromiss mellom disse to tingene.
Nybegynner eller viderekommen: hva du trenger å betale for
Den som aldri har holdt et profesjonelt kamera trenger tid på det grunnleggende: hvordan du står, hvordan du puster, hvordan du leser et bilde mens du beveger deg. Den tiden koster, og den kan ikke hoppes over uten at resten blir ustø. Den som allerede har jobbet med stillekamera eller med film kan ofte gå raskere frem, og trenger kanskje mer av kran og skinnevogn enn av skulderkamera.
Derfor lønner det seg å tenke over hva du allerede kan før du bestemmer deg. Å betale for øvelser du mestrer fra før er den vanligste måten å bruke penger feil på. Si fra om bakgrunnen din, så kan vi vurdere sammen hvor du bør legge tyngden. Pensumet fungerer for begge nivåer, men tidsbruken fordeler seg ulikt, og det er den fordelingen som til slutt styrer hva du bør regne med å betale.
Skjulte kostnader du bør regne med utenom kurset
Selve kursavgiften er sjelden hele regnskapet. Du trenger gode sko, ofte svarte klær som ikke speiler seg i blanke flater, og kanskje en liten bag til ørepropper, hansker og notatbok. Skal du reise til Tønsberg fra et annet sted, kommer reise og overnatting i tillegg. Disse postene virker små hver for seg, men summen kan overraske den som bare har sett på kursprisen.
Jeg anbefaler også å sette av tid etter kurset til å øve videre, hvis du har tilgang til et kamera. Det koster ikke nødvendigvis noe i kroner, men det koster uker av kvelder. Mange undervurderer dette. Rolige bilder kommer ikke etter én helg, de kommer etter mange timer der hendene lærer seg tempoet. Tenk derfor på totalen: kurs, utstyr du selv trenger, reise og den tiden du faktisk er villig til å gi.
- Egnede sko og mørke klær til øvingene
- Reise og overnatting hvis du kommer langveisfra
- Tid til egen øving i ukene etter kurset
Slik vurderer du om prisen er rimelig for det du får
Når du sammenligner tilbud, spør hvor mye av tiden som er praktisk arbeid med skulderkamera, kran og skinnevogn, og hvor mye som er forelesning. Spør hvor mange som deler utstyret, og hvem som gir tilbakemelding mens du øver. Et rimelig kurs er ikke nødvendigvis det billigste, men det der du kan se hva hver krone går til, og der svaret ditt på disse spørsmålene er konkret.
Se også etter hva kurset sier om resultatet. Du bør ikke love deg selv en jobb eller en bestemt inntekt, og et seriøst kurs lover heller ingen. Det du kan forvente er å mestre håndverket bedre: roligere bilder, tydeligere kommunikasjon med regi og tryggere hender på utstyret. Hvis prisen står i rimelig forhold til den øvingstiden du faktisk får, er du på et fornuftig sted.
Prisen på kamerabetjening i bevegelse avgjøres av øvingstid, utstyr, gruppestørrelse og hvor mye du kan fra før. Les tilbud ut fra hvor mange minutter du selv har kameraet i hendene, ikke ut fra hvor mange timer som står på planen. Er du usikker på hva du trenger, ta kontakt, så går vi gjennom bakgrunnen din og finner ut hvor du får mest igjen for tiden og pengene dine.