To måter å komme i gang på
Når vi i kurset går gjennom oppsett av studio og utstyr, kommer vi alltid til samme valg: skal sendingen bygges i et fast studio, eller skal utstyret rigges opp på nytt hver gang? Jeg er instruktør i lys, men lys, kamera og kontrollrom henger så tett sammen at jeg ser valget fra min side av rommet hver uke.
Et fast studio har kameraer på faste posisjoner, kabler lagt i kanaler eller langs veggen, monitorer som står der de skal og et kontrollrom som ikke flyttes. Det bærbare oppsettet er det motsatte: alt kommer i kasser, og du bygger det på nytt i et grendehus, en idrettshall eller bak en scene.
I denne artikkelen sammenligner jeg de to, sett fra en som skal lære å rigge. Jeg skriver ikke om kamerabevegelser, lydmiks eller prisen på utstyr. Det har andre artikler tatt. Her handler det om selve oppsettet og hva som lønner seg å øve på først.
Fast studio: forutsigbarhet og faste rutiner
Den største styrken ved et fast studio er at hverdagen blir forutsigbar. Kablene er merket, strømfordelingen er kjent, og alle vet hvor intercomstasjonen henger. Da kan oppmerksomheten gå til det som skjer i sendingen, ikke til om en kontakt sitter riktig.
Det betyr ikke at det er enklere å lære. I et fast studio ser du sjelden hele kjeden bli bygget, så det er lett å bruke utstyr uten å forstå hvorfor det står der det står. Når noe slutter å fungere, vet du ikke hvor du skal lete, fordi du aldri har lagt signalveien selv.
Lyset er et godt eksempel. I et fast studio henger lampene i et rigg i taket og står stort sett innstilt. Du lærer å justere, men du lærer lite om å bestemme hvor lysene skal henge fra første gang. Den delen av faget kommer først når du må starte med et tomt rom.
- Kablene er merket og lagt, så feilsøking går raskt
- Lys og kamera står på kjente posisjoner
- Du lærer lite om å bygge kjeden fra bunnen
Bærbart oppsett: alt avhenger av rekkefølgen
Et bærbart oppsett tvinger deg til å tenke i rekkefølge. Strøm først, deretter kontrollrom, så kameraer og kabler, og til slutt lys og kontroll av bilde og lyd. Hvis du bytter om, får du ofte kabler som må trekkes på nytt, eller et kamera som står i veien for en lampe du ikke hadde tenkt på.
På et kurs ser vi hvor fort deltakerne begynner å skrive lister uten at noen ber dem om det. En rigglogg med utstyr, kabellengder og posisjoner er en av de mest nyttige tingene du kan lage. Den gjør neste oppsett halvparten så rask og gjør det mulig for en kollega å ta over.
Ulempen er at hver sending starter med risiko. Et glemt adapter eller en kabel som er ti centimeter for kort kan stoppe alt. Derfor lærer du å pakke etter sjekkliste, teste hver kabel før den rulles ut og alltid ha reserve på de tingene som erfaringsmessig svikter.
- Du må planlegge strøm, kabelveier og posisjoner hver gang
- En rigglogg gjør neste oppsett raskere
- Reservekabler og adaptere er en fast del av pakkelisten
Hva hver løsning krever av deg som elev
I et fast studio er kravet først og fremst presisjon: du skal følge rutinene, holde orden og gjøre de samme tingene likt hver gang. Det passer bra for deg som liker å fordype deg i ett system og bli sikker på det før du går videre.
I et bærbart oppsett er kravet fleksibilitet. Du må kunne vurdere et rom raskt, finne ut hvor strømmen er, se hvor publikum kommer til å stå og avgjøre hvor kameraet kan stå uten å blokkere en nødutgang. Det krever at du tør ta beslutninger før alt er avklart.
Begge deler er nyttig i arbeid med konserter, festivaler og nyhetssending. Forskjellen er hvor tidlig i kurset du møter dem. Nybegynnere som starter med et bærbart oppsett, blir ofte usikre i begynnelsen, men de forstår etter noen økter hvorfor hver kabel ligger der den ligger.
Anbefalingen: start bærbart, flytt deg til fast
Min anbefaling er å lære oppsettet bærbart først. Når du har bygget en kjede fra strøm til monitor med egne hender, forstår du også det faste studioet, fordi du ser hva som en gang ble gjort av noen. Den motsatte veien er mye vanskeligere.
Det betyr ikke at et fast studio er mindre verdt. Det er der du får øve på tempo, samarbeid med regi og det daglige arbeidet i en sending. Men det er best brukt som neste steg, når du allerede kan rigge, feilsøke og dokumentere.
I praksis kan du dele opp læringen slik: første del med små bærbare oppsett i et rom du kan kontrollere, andre del med øvelser der to eller tre personer bygger sammen, tredje del i et studio med faste rutiner. Underveis er det Marte, Henrik og Torbjørn som går rundt og peker på hva som mangler.
- Del 1: små oppsett du bygger selv, fra strøm til monitor
- Del 2: samarbeid, der flere bygger og sjekker hverandre
- Del 3: fast studio med rutiner og sendingstempo
Sjekkliste før du starter første sending
Uansett hvilken vei du velger, er det noen spørsmål som alltid bør være besvart før strømmen kobles til. De tar fem minutter og har spart mange sendinger fra å starte på etterskudd.
Jeg ber elevene lese listen høyt for hverandre før de rigger. Det virker litt stivt de første gangene, men etter hvert blir det en vane som sitter i kroppen. Den som har gjort det ti ganger, glemmer sjelden noe, og den som hopper over det, finner oftest feilen midt i sendingen.
Listen under er ikke fullstendig, og den erstatter ikke rutinene på stedet. Men den er et godt utgangspunkt, og den hjelper deg å se hvor mye av jobben som egentlig skjer før kameraet er slått på.
- Er strømmen fordelt, og tåler gruppen lasten?
- Er alle kabler testet og merket?
- Står kameraene slik at ingen går i bildet?
- Er intercom og monitor sjekket før lys og lyd?
- Finnes det reserver for de tingene som oftest svikter?
Et fast studio gir ro og et bærbart oppsett gir forståelse. Hvis du må velge ett å øve på først, velg det bærbare: du lærer hvorfor hver kabel ligger der den ligger, og det tar du med deg inn i ethvert studio. Resten er rutine, orden og en god sjekkliste. Bygg ofte, skriv ned det du gjør, og la andre se på arbeidet ditt før sendingen starter.